Forandring fryder

Da jeg var liten var jeg veldig aktiv… jeg turnte, svømte og spilte fotball. På videregående ble jeg slapp, og da jeg ble sammen med min kjære på mitt siste år på vgs fant jeg gleden av styrketrening gjennom han! Jeg ville stille i bikinifitness i 2013. Litt etter fant jeg ut at jeg var gravid, og planen ble lagt på hylla. Med en del svangerskapsplager(en av dem var vell rett og slett latskap) var det ikke veldig fristende å dra på gymmet. Så kom lillegutt i november 2013, og i mai 2014 så jeg slik ut:

IMG_0218 IMG_0206

Ikke tykk, nei heller tvert imot. Jeg har alltid vært tynn, men tynn er ikke bestandig synonymt for sunn. Ingen muskler å se. Jeg hadde så smått begynt å trene, fordi jeg så og kjente nettopp dette; dårlig holdning, hengerumpe, generelt sliten og irritabel o.s.v… Fikk likevell mange kompliment over hvor slank og fin jeg var. Tynn ja, sunn nei. Så starta jeg med trening noen få ganger i uka igjen, og økte mer og mer. Jeg syns det er gøy og trene, og elsker å se resultater, men akkurat da var ikke konkurranse i planene i det hele tatt(selvfølgelig, jeg amma!). Helt til august… ungen nekta pupp, jeg slutta og amme og da ble det action og bikini fitness-planer igjen! Fikk program hos Tommi Thorvildsen på 24fitness i oktober, og var egentlig innstilt på å ikke nå vårsesongen – og det var greit. Jeg trente hardt og spiste rett og fikk ganske store forandringer på kort tid, bare sjekk her;

IMG_2035
Jeg tror dette bildet er etter 6 uker faktisk. 

Skaffa meg i slutten av november en coach gjennom samboeren, også fra 24fitness, Charlie Abboh. Sambo tok PT-studier sammen med han, de skulle møtes, jeg ble med og slik ble det altså.

IMG_2373 IMG_2597
(Nå står jeg ørlitte forskjellig på disse bildene, men likevel er jeg mye strammere på bilde to! Forskjellen i fett er på 2,5-3%).
Da ble det i hvertfall fart på sakene… Vi gikk inn for vårsesongen! Det første bildet er fra juleferien(slutten av desember), og det andre fra da jeg kom hjem fra juleferie i starten av januar! Altså ikke mange ukene i mellom. En del strammere i fisken gitt. Og det UTEN å gå sulten, tvert i mot sleit jeg veldig med å spise all maten… Så ja, man trenger ikke sulte seg for å stramme opp! 

Nå stoppa jo ikke jeg der da, i og med at jeg skulle stille. Videre har formen bare blitt bedre og bedre. Helt til jeg stod på scenen i Sandefjord 28.mars, stolt som en hane(evt. høne) over hva jeg hadde fått til på den relativt korte tiden.

IMG_4150_2 IMG_4158_2

Jepp… fortsatt stolt. Nå er det 4 dager til neste konkurranse, og da satser jeg på enda et par hakk bedre både i form og plassering. En 5.plass i Sandefjord er bra, men jeg vil gjøre enda bedre! Det er likevell etter konkurransen er over at det virkelige arbeidet begynner. Det å finne en sunn off-season kropp. Jeg kan tenke meg at det blir rart å se at vekta og fett% går opp, for jeg er så vant til min kropp nå at jeg ikke syns jeg er noe spesielt liten eller tynn… DET blir den virkelige utfordringen, men det er nok en sak man vender seg til. Jeg vet jo at jeg opp igjen. Mitt mål blir i hverfall å finne en kropp jeg føler meg komfortabel i og å bygge en del ekstra muskler før høstsesongen – for ja, det blir en runde til… i hvertfall!

Det er utrolig deilig å kjenne på at jeg er stolt over meg selv og hva jeg har fått til. Selvtilliten er 100X bedre, ikke på grunn av at jeg har six-pack, men fordi jeg har jobba for målet mitt og bevist for meg selv hva jeg kan få til. Mange mener det er for mye kroppsfokus, men det er jo så mye mer enn det. Det er mye psykisk i bildet, det å presse seg selv og å sette seg mål som man når og jobber hardt for! Det har vært innmari tungt, både fysisk og psykisk, men jeg gjorde det og DET vil jeg klappe meg selv på skuldra for, uten dårlig samvittighet og uten at det gjør meg selvgod!

❤ Anna

Sandefjord Open 2015

For en opplevelse. Spennende, morsomt, lærerikt og grufult på samme tid. Som sanger og musiker har jeg stått en hel del på scene før, så jeg var ikke forberedt på de nærvene jeg fikk med det samme jeg satte beina mine på scenen. Leppene skalv så mye at jeg måtte kjempe for å få smilet på plass, frontposen glemte jeg helt av hvordan jeg skulle sette og ble stående å gynge litt fram og tilbake.

IMG_4157_2Dette bildet er vell et av de beste, forutenom det øverst til høyre i menyen min. Twalk tror jeg det er fra, så ja, jeg kom meg til finalen i hvertfall! Man kan vell si jeg pusta skikkelig ut og prøvde å finne roen mens jeg gjorde backpose… det funka så som så, fikk henta meg litt inn, men leppene begynte fort å skjelve igjen.

IMG_4158_2Det ble en heller dårlig start på hele reisen til Sandefjord, og det starta allerede i Oslo. Jeg hadde spraytantime klokken 14.00 og bussen gikk 15.00. 14.45 hoppa jeg i taxi, ikke helt ferditørka og måtte springe til bussen for så å sitte der i to timer… Du kan tro jeg så nydelig ut. Ikke var fargen mørk nok heller, så måtte bare fri til jentene fra Lisas Jan Tana, og de pressa meg inn og jeg fikk lagt farge på konkurransedagen. Må også nevnes at da jeg kom til hotellet på fredagen var hele vinflaska mi blitt knust i kofferten, det lukta godt gitt.

Så på dagen da, fikk «maling» på meg, men 1 time før jeg skal på scenen sier coachen til meg at jeg er for lys. Jeg springer tilbake, får lagt nytt «strøk» og må igjen springe avgårde… ikke helt ferditørka. Står så lenge som mulig, men må etterhvert sette meg ned for å bli sminka litt, og ender opp med en litt hvitere bakende enn planlagt.

IMG_4121_2Jeg klarte utrolig nok å beholde roen, til tross for at jeg er verdens mest stressa menneske. Jeg slappa av og tenkte at alt løser seg! Selvfølgelig noen sekunders panikk her og der, men henta meg inn. SMIL! Jeg fikk første callout og var såå lykkelig(det ble litt lettere å smile), gikk en fin twalk(synes jeg selv), men må absolutt få litt mer snært på´an.

Under premieutdelingen hadde jeg høye forhåpninger, kanskje for høye, for jeg husker godt hvor skuffa jeg ble da jeg kom på 5.plass. FAEN, tenkte jeg, mens jeg fortsatte å smile. Selvfølgelig skal jeg være fornøyd med finaleplass i et hele tatt, men jeg gikk jo inn for å vinne!! Jeg er et konkurransemenneske. Smilet ble likevell klistra på, og ja, jeg var og er glad, men ikke 100% fornøyd… enda! Om nøyaktig 7 dager er det Oslo Grand Prix, og da skal jeg slå meg selv!

IMG_4181Photocredit; Sofie Duvhök Johansson. Som fikk tatt det eneste bildet av meg med et skikkelig smil!

Håper dere har hatt en superfin påske så langt. Det har i hvertfall jeg og min lille familie.
Anna ❤